|
|
41.
|
|
|
The <ulink url="http://www.kernel.org">Linux kernel</ulink>, pronounced 'linnuks' is the heart of the Xubuntu operating system. A kernel is an important part of any operating system, providing the communication bridge between hardware and software.
|
|
|
|
|
<ulink url="http://www.kernel.org">Linux-kjernen</ulink>, uttala «linuks», er hjartet av operativsystemet Xubuntu. Ein kjerne er ein viktig del av alle operativsystem som sørgar for kommunikasjonsbrua mellom maskinvare og programvare.
|
|
Translated and reviewed by
Eirik U. Birkeland
|
|
|
Suggestions: |
|
|
<ulink url="http://www.kernel.org">Linux-kjernen</ulink>, uttalt "linuks" er hjertet av operativsystemet Xubuntu. En kjerne er en viktig del av ethvert operativsystem, som sørger for kommunikasjonsbroen mellom maskinvare og programvare.
|
|
|
Norwegian Bokmal
about-xubuntu in Ubuntu Hardy package "xubuntu-docs"
by
Ketil Wendelbo Aanensen
|
|
|
|
Located in
about-xubuntu/C/about-xubuntu.xml:213(para)
|
|
|
42.
|
|
|
Linux was brought to life in 1991 by a Finnish student named Linus Torvalds. At the time, it would run only on i386 systems, and was essentially an independently created clone of the UNIX kernel, intended to take advantage of the then-new i386 architecture.
|
|
|
|
|
Linux vart skapt i 1991 av ein finsk datastudent med namn Linus Torvalds. På den tida kunne Linux berre køyrast på i386-system, og var eigentleg ein uavhengig klon av UNIX-kjernen som skulle dra nytte av den heilt nye i386-arkitekturen.
|
|
Translated and reviewed by
Eirik U. Birkeland
|
|
|
Suggestions: |
|
|
Linux så dagens lys i 1991 ved en finsk student som heter Linus Torvalds. På den tiden kunne den bare kjøre på i386-systemer og var essentielt en uavhengig skapt klone av UNIX kernel, hvis intensjon var å gjøre fordel av den da nye i386-arkitekturen.
|
|
|
Norwegian Bokmal
about-xubuntu in Ubuntu Hardy package "xubuntu-docs"
by
Daniel Høyer Iversen
|
|
|
Linux så dagens lys i 1991 ved en finsk student som heter Linus Torvalds. På den tiden kunne den bare kjøre på i386-systemer og var essentielt en uavhengig skapt klone av UNIX-kjernen, med intensjon om å utnytte potensialet i den da nye i386-arkitekturen.
|
|
|
Norwegian Bokmal
about-xubuntu in Ubuntu Hardy package "xubuntu-docs" by
Daniel Høyer Iversen
|
|
|
|
Located in
about-xubuntu/C/about-xubuntu.xml:256(para)
|
|
|
43.
|
|
|
Nowadays, thanks to a substantial amount of development effort by people all around the world, Linux runs on virtually every modern architecture.
|
|
|
|
|
I dag, takka vera ein stor utviklingsinnsats frå folk over heile verda, kan Linux køyra på nær kva som helst av moderne prosessorarkitektur.
|
|
Translated and reviewed by
Eirik U. Birkeland
|
|
|
Suggestions: |
|
|
Nå for tiden, takket være en betydelig mengde utviklingsinnsats av folk fra hele verden, kan Linux kjøre på nær sagt alle moderne arkitekturer.
|
|
|
Norwegian Bokmal
about-xubuntu in Ubuntu Hardy package "xubuntu-docs"
by
Daniel Høyer Iversen
|
|
|
|
Located in
about-xubuntu/C/about-xubuntu.xml:262(para)
|
|
|
44.
|
|
|
The Linux kernel has gained an ideological importance as well as a technical one. There is an entire community of people who believe in the ideals of free software and spend their time helping to make open source technology as good as it can be.
|
|
|
|
|
Linuxkjernen har opparbeidd seg ein viktig status, både ideologisk og teknologisk. Det finst eit stort felleskap av folk som trur på ideala om gratis programvare, og som brukar tida si på å hjelpa til med å gjera teknologi basert på open kjeldekode så bra som mogleg.
|
|
Translated and reviewed by
Eirik U. Birkeland
|
|
|
Suggestions: |
|
|
Linux kjernen har opparbeidet seg en ideologisk og teknisk viktig status. Det finnes et helt fellesskap av folk som tror på idealene om gratis programvare og bruker tiden deres på å hjelpe til med å gjøre åpen kildekode-teknologi så bra som mulig.
|
|
|
Norwegian Bokmal
about-xubuntu in Ubuntu Hardy package "xubuntu-docs"
by
Daniel Høyer Iversen
|
|
|
Linux-kjernen har opparbeidet seg en ideologisk og teknisk viktig status. Det finnes et stort fellesskap av folk som tror på idealene om fri programvare og bruker tiden sin på hjelp til andre og gjøre fri programvare så bra som mulig.
|
|
|
Norwegian Bokmal
about-xubuntu in Ubuntu Hardy package "xubuntu-docs" by
efikkan
|
|
|
|
Located in
about-xubuntu/C/about-xubuntu.xml:266(para)
|
|
|
45.
|
|
|
People in this community gave rise to initiatives such as Ubuntu, standards committees that shape the development of the Internet, organizations like the Mozilla Foundation, responsible for creating Mozilla Firefox, and countless other software projects from which you've certainly benefited in the past.
|
|
|
|
|
Folk i dette miljøet stod for iniativ slik som Ubuntu, standardkomitéar som formar utviklinga av Internett, organisasjonar som Mozilla-stiftinga (som er ansvarleg for å utvikle nettlesaren Mozilla Firefox) og tallause andre programvareprosjekt som du ganske sikkert tidlegare har hatt nytte av.
|
|
Translated and reviewed by
Eirik U. Birkeland
|
|
|
Suggestions: |
|
|
Folk i dette fellesskapet stod for intitiativer slik som Ubuntu, standardkommitéer som former utviklingen av Internet, organisasjoner som Mozilla-stiftelsen, ansvarlige for å utvikle Mozilla Firefox, samt talløse andre programvareprosjekter som du tidligere ganske sikkert har hatt nytte av.
|
|
|
Norwegian Bokmal
about-xubuntu in Ubuntu Hardy package "xubuntu-docs"
by
Daniel Høyer Iversen
|
|
|
Folk i dette fellesskapet stod for intitiativer slik som Ubuntu, standardkomitéer som former utviklingen av Internett, organisasjoner som Mozilla-stiftelsen, ansvarlige for å utvikle Mozilla Firefox, samt talløse andre programvareprosjekter som du tidligere ganske sikkert har hatt nytte av.
|
|
|
Norwegian Bokmal
about-xubuntu in Ubuntu Hardy package "xubuntu-docs" by
Daniel Høyer Iversen
|
|
|
Folk i dette fellesskapet stod for intitiativer slik som Ubuntu, standardkomitéer som former utviklingen av Internet, organisasjoner som Mozilla-Stiftelsen (ansvarlige for å utvikle Mozilla Firefox), samt talløse andre programvareprosjekter som du tidligere ganske sikkert har hatt nytte av.
|
|
|
Norwegian Bokmal
about-xubuntu in Ubuntu Hardy package "xubuntu-docs" by
Tor Harald Thorland
|
|
|
|
Located in
about-xubuntu/C/about-xubuntu.xml:233(para)
|
|
|
46.
|
|
|
The spirit of open source, commonly attributed to Linux, is influencing software developers and users everywhere to drive communities with common goals.
|
|
|
|
|
Initiativet kring open kjeldekode, spesielt i Linux-miljøa, samlar programvareutviklarar og brukarar over heile verda, så dei kan arbeida i fellesskap mot eit felles mål.
|
|
Translated and reviewed by
Eirik U. Birkeland
|
|
|
Suggestions: |
|
|
Ånden i åpen kildekode, spesielt knyttet opp mot Linux, påvirker programvareleverandører og brukere over hele verden til å drive fellesskaper og miljøer med et felles mål.
|
|
|
Norwegian Bokmal
about-xubuntu in Ubuntu Hardy package "xubuntu-docs"
by
Daniel Høyer Iversen
|
|
|
Delingskulturen bak fri programvare, ofte forbundet med Linux, påvirker produsenter og brukere av programvare til å drive frem utviklersamfunn med felles mål.
|
|
|
Norwegian Bokmal
about-xubuntu in Ubuntu Hardy package "xubuntu-docs" by
Daniel Høyer Iversen
|
|
|
Ånden i åpen kildekode, spesielt knyttet opp mot Linux, påvirker programvareleverandører og brukere over hele verden til å drive fellesskaper og miljøer med et felles må.
|
|
|
Norwegian Bokmal
about-xubuntu in Ubuntu Hardy package "xubuntu-docs" by
Anders Aase Martinsen
|
|
|
|
Located in
about-xubuntu/C/about-xubuntu.xml:277(para)
|
|
|
47.
|
|
|
What is GNU?
|
|
|
|
|
Kva er GNU?
|
|
Translated and reviewed by
Eirik U. Birkeland
|
|
|
Suggestions: |
|
|
Hva er GNU?
|
|
|
Norwegian Bokmal
about-xubuntu in Ubuntu Hardy package "xubuntu-docs"
by
Daniel Høyer Iversen
|
|
|
|
Located in
about-xubuntu/C/about-xubuntu.xml:283(title)
|
|
|
48.
|
|
|
The <emphasis>GNU Project</emphasis>, pronounced “guh-noo”, was launched in 1984 to develop a complete UNIX style operating system which is comprised of free software: the GNU system. Variants of the GNU operating system, which use the Linux kernel, are now widely used.
|
|
|
|
|
<emphasis>GNU-prosjektet</emphasis> vart lansert i 1984 for å utvikla GNU-systemet, eit komplett UNIX-liknande operativsystem basert på Linux-kjernen og fri programvare. Variantar av dette operativsystemet er i bruk i stor utstrekking i dag.
|
|
Translated and reviewed by
Eirik U. Birkeland
|
|
|
Suggestions: |
|
|
<emphasis>GNU Prosjektet</emphasis>, uttalt "guh-noo", ble lansert i 1984 for å utvikle ett komplett UNIX type operativ system som består av fri programvare: GNU systemet. Varianter av dette GNU operativ systemet, som bruker Linux kjernen, er i vidstrakt bruk.
|
|
|
Norwegian Bokmal
about-xubuntu in Ubuntu Hardy package "xubuntu-docs"
by
Daniel Høyer Iversen
|
|
|
<emphasis>GNU Prosjektet</emphasis>, uttalt "guh-noo", ble lansert i 1984 for å utvikle ett komplett UNIX-lignende operativ system, bestående av fri programvare: GNU-systemet. Varianter av dette GNU operativsystemet, som benytter seg av Linux kjernen, er i vidstrakt bruk.
|
|
|
Norwegian Bokmal
about-xubuntu in Ubuntu Hardy package "xubuntu-docs" by
Runar Ingebrigtsen
|
|
|
|
Located in
about-xubuntu/C/about-xubuntu.xml:246(para)
|
|
|
49.
|
|
|
The GNU project is closely linked to the philosophy of free software, which is central to the projects that derive from it, such as Ubuntu. The concept of free software is explained at <xref linkend="free-software"/>.
|
|
|
|
|
GNU-prosjektet er nært knytt til filosofien kring fri programvare. Dette gjeld òg for prosjekt som stammar frå GNU-prosjektet, som til dømes Ubuntu. Konseptet med fri programvare er forklart på <xref linkend="free-software"/>.
|
|
Translated and reviewed by
Eirik U. Birkeland
|
|
|
Suggestions: |
|
|
GNU prosjektet er tett knyttet til filosofien i fri programvare, som er en sentral del av prosjekter som stammer fra det, som for eksempel Ubuntu. Fri programvare konseptet er forklart på <xref linkend="free-software"/>.
|
|
|
Norwegian Bokmal
about-xubuntu in Ubuntu Hardy package "xubuntu-docs"
by
Daniel Høyer Iversen
|
|
|
GNU-prosjektet er tett knyttet til filosofien i fri programvare, som er en sentral del av prosjekter som stammer fra det, som for eksempel Ubuntu. Konseptet bak fri programvare er forklart på <xref linkend="free-software"/>.
|
|
|
Norwegian Bokmal
about-xubuntu in Ubuntu Hardy package "xubuntu-docs" by
efikkan
|
|
|
|
Located in
about-xubuntu/C/about-xubuntu.xml:251(para)
|
|
|
50.
|
|
|
translator-credits
|
|
|
Put one translator per line, in the form of NAME <EMAIL>, YEAR1, YEAR2.
|
|
|
|
|
To prevent privacy issues, this translation is not
available to anonymous users,
if you want to see it, please, log in
first. |
|
Translated and reviewed by
Eirik U. Birkeland
|
|
Located in
about-xubuntu/C/about-xubuntu.xml:0(None)
|
