Translations by efikkan
efikkan has submitted the following strings to this translation. Contributions are visually coded: currently used translations, unreviewed suggestions, rejected suggestions.
| 3. |
2006-09-07
|
|
| 2009-08-14 |
07.09.2006
|
|
| 5. |
@@image: '../../libs/img/ubuntuheader.png'; md5=84040cd03136d69da31810be4f35cd03
|
|
| 2009-05-22 |
@@image: '../../libs/img/ubuntuheader.png'; md5=84040cd03136d69da31810be4f35cd03
|
|
| 8. |
This document is maintained by the Ubuntu documentation team (https://wiki.ubuntu.com/DocumentationTeam). For a list of contributors, see the <ulink url="../../libs/C/contributors.xml">contributors page</ulink>
|
|
| 2009-08-14 |
Dette dokumentet blir vedlikeholdt av Ubuntus dokumentasjonsgruppe (https://wiki.ubuntu.com/DocumentationTeam). For en liste over bidragsytere, se <ulink url="../../libs/C/contributors.xml">bidragsytere</ulink>
|
|
| 9. |
This document is made available under the Creative Commons ShareAlike 2.5 License (CC-BY-SA).
|
|
| 2009-08-14 |
Dette dokumentet er tilgjengelig under Creative Commons ShareAlike 2.5-lisensen (CC-BY-SA).
|
|
| 10. |
You are free to modify, extend, and improve the Ubuntu documentation source code under the terms of this license. All derivative works must be released under this license.
|
|
| 2009-08-14 |
Du står fritt til å endre, utvide og forbedre kildekoden til Ubuntu-dokumentasjonen under vilkårene til denne lisensen. Alt avledet arbeid må gis ut under samme lisens.
|
|
| 11. |
This documentation is distributed in the hope that it will be useful, but WITHOUT ANY WARRANTY; without even the implied warranty of MERCHANTABILITY or FITNESS FOR A PARTICULAR PURPOSE AS DESCRIBED IN THE DISCLAIMER.
|
|
| 2009-08-23 |
Denne dokumentasjonen er distribuert i håp om at den vil være nyttig, men UTEN NOEN GARANTI; selv uten den antydede garantien for KURANT KVALITET eller TILPASSELIGHET FOR EN SPESIELL BRUK SOM BESKREVET I ANSVARSFRASKRIVELSEN.
|
|
| 2009-08-14 |
Denne dokumentasjonen er distribueret i håp om at den vil være nyttig, men UTEN NOEN GARANTI; selv uten den antydede garantien for KURANT KVALITET eller TILPASSELIGHET FOR EN SPESIELL BRUK SOM BESKREVET I ANSVARSFRASKRIVELSEN.
|
|
| 12. |
A copy of the license is available here: <ulink url="/usr/share/ubuntu-docs/libs/C/ccbysa.xml">Creative Commons ShareAlike License</ulink>.
|
|
| 2009-08-14 |
Lisensen finner du her: <ulink url="/usr/share/ubuntu-docs/libs/C/ccbysa.xml">Creative Commons ShareAlike License</ulink>.
|
|
| 14. |
Ubuntu Documentation Project
|
|
| 2009-05-21 |
Ubuntus dokumentasjonsprosjekt
|
|
| 18. |
This section is an introduction to Ubuntu. It explains the Ubuntu philosophy and roots, gives information about how to contribute to Ubuntu, and shows how to get help with Ubuntu.
|
|
| 2010-01-27 |
Dette emnet er en introduksjon til Ubuntu. Det forteller filosofien og røttene til Ubuntu, gir informasjon om hvordan du kan bidra i utviklingen av Ubuntu, og hvordan du kan få hjelp med Ubuntu.
|
|
| 2009-08-14 |
Denne delen er en introduksjon til Ubuntu. Den forteller filosofien og røttene til Ubuntu, gir informasjon om hvordan du kan bidra i utviklingen av Ubuntu, og hvordan du kan få hjelp med Ubuntu.
|
|
| 20. |
Ubuntu will always be free of charge, and there is no extra fee for the "enterprise edition"; we make our very best work available to everyone on the same Free terms.
|
|
| 2009-08-14 |
Ubuntu vil alltid være gratis, og det vil aldri bli noe ekstra gebyr for en «eksklusiv utgave», vi gir alle tilgang til vårt beste arbeid under de samme frie betingelsene.
|
|
| 2009-05-21 |
Ubuntu vil alltid være gratis, og det vil aldri bli noe ekstra gebyr for en "eksklusiv utgave", vi gir alle tilgang til vårt beste arbeid under de samme frie betingelsene.
|
|
| 21. |
Ubuntu includes the very best in translations and accessibility infrastructure that the free software community has to offer, to make Ubuntu usable for as many people as possible.
|
|
| 2009-05-21 |
Ubuntu har de beste oversettelsene og den beste tilgjengelighets-teknologien som miljøet for fri programvare kan tilby, for å gjøre Ubuntu tilgjengelig for så mange mennesker som mulig.
|
|
| 24. |
Ubuntu is an entirely open source operating system built around the <emphasis>Linux</emphasis> kernel. The Ubuntu community is built around the ideals enshrined in the <ulink url="http://www.ubuntu.com/ubuntu/philosophy">Ubuntu Philosophy</ulink>: that software should be available free of charge, that software tools should be usable by people in their local language and despite any disabilities, and that people should have the freedom to customize and alter their software in whatever way they see fit. For those reasons: <placeholder-1/>
|
|
| 2009-08-14 |
Ubuntu er et fullstendig fritt operativsystem, bygget på <emphasis>Linux</emphasis>-kjernen. Ubuntu-miljøet er bygget rundt idealene beskrevet i <ulink url="http://www.ubuntu.com/ubuntu/philosophy">Ubuntu-filosofien</ulink>: at programvare skal være gratis, at programverktøy skal være tilgjengelige for folk i sitt eget språk på tross av eventuelle handikap, og at folk skal ha frihet til å tilpasse og endre programvaren etter egne behov. Derfor: <placeholder-1/>
|
|
| 25. |
Find out more at <ulink url="http://www.ubuntu.com">the Ubuntu website</ulink>.
|
|
| 2009-08-14 |
Finn ut mer på <ulink url="http://www.ubuntu.com">Ubuntus hjemmeside</ulink>.
|
|
| 27. |
Ubuntu is a South African ethical ideology focusing on people's allegiances and relations with each other. The word comes from the Zulu and Xhosa languages. Ubuntu is seen as a traditional African concept, is regarded as one of the founding principles of the new republic of South Africa and is connected to the idea of an African Renaissance.
|
|
| 2009-05-22 |
Ubuntu er sør-afrikansk etikk med fokus på sympatier og forbindelser med hverandre. Ordet kommer fra språkene Zulu og Xhosa. Ubuntu blir sett på som et tradisjonelt afrikansk konsept, og er et av de grunnleggende prinsippene i republikken Sør-Afrika og er knyttet til idéen om en afrikansk renessanse.
|
|
| 28. |
A rough translation of the principle of Ubuntu is "humanity towards others". Another translation could be: "the belief in a universal bond of sharing that connects all humanity".
|
|
| 2010-01-27 |
En omtrentlig oversettelse av Ubuntu-prinsippet vil være «medmenneskelighet». En annen oversettelse kan være: «tro på et universelt delingssystem som binder hele menneskeheten sammen».
|
|
| 30. |
"A person with ubuntu is open and available to others, affirming of others, does not feel threatened that others are able and good, for he or she has a proper self-assurance that comes from knowing that he or she belongs in a greater whole and is diminished when others are humiliated or diminished, when others are tortured or oppressed."
|
|
| 2010-01-27 |
«En person med «ubuntu» er åpen, tilgjengelig for og positiv mot andre. Han eller hun føler seg heller ikke truet av at andre er flinke og fremgangsrike, for han eller hun har en sikkerhet i seg selv som kommer av det å vite at han eller hun tilhører en større helhet, og føler seg utilpass når andre latterliggjøres eller føler seg utilpass, og når andre tortureres eller undertrykkes.»
|
|
| 31. |
As a platform based on Free software, the Ubuntu operating system brings the spirit of ubuntu to the software world.
|
|
| 2009-05-21 |
Operativsystemet Ubuntu, som er en plattform som bygger på fri programvare, bringer ubuntu-ideologien til programvareverdenen.
|
|
| 33. |
The Ubuntu project is entirely committed to the principles of free software development; people are encouraged to use free software, improve it, and pass it on.
|
|
| 2009-08-14 |
Ubuntu-prosjektet har forpliktet seg til prinsippene om utvikling av fri programvare; folk er oppmuntret til å bruke fri programvare, forbedre den, og gi den videre.
|
|
| 34. |
"Free software" doesn't mean that you shouldn't have to pay for it (although Ubuntu is committed to being free of charge as well). It means that you should be able to use the software in any way you wish: the code that makes up free software is available for anyone to download, change, fix, and use in any way. Alongside ideological benefits, this freedom also has technical advantages: when programs are developed, the hard work of others can be used and built upon. With non-free software, this cannot happen and when programs are developed, they have to start from scratch. For this reason the development of free software is fast, efficient and exciting!
|
|
| 2009-05-22 |
«Fri programvare» betyr ikke at du skal slippe å betale for det (selv om Ubuntu er forpliktet til å være gratis). Det betyr at du skal få bruke programvaren på den måten du måtte ønske: hvem som helst kan laste ned, endre og bruke kildekoden. I tillegg til ideologiske fordeler, er denne friheten en stor teknisk fordel: du kan bygge programmer på det som andre har laget. Dette kan ikke gjøres med ufri/lukket programvare, så da må alle starte fra bunnen av. Derfor er utvikling av fri programvare raskt, effektivt og spennende!
|
|
| 35. |
You can find out more about free software and the ideological and technical philosophy behind it at the <ulink url="http://www.gnu.org/philosophy/">GNU website</ulink>.
|
|
| 2009-08-14 |
Du kan finne mer ut om fri programvare og den ideologiske og tekniske filosofien bak det på <ulink url="http://www.gnu.org/philosophy/">GNUs hjemmeside</ulink>.
|
|
| 39. |
By focusing on quality, Ubuntu produces a robust and feature-rich computing environment that is suitable for use in both home and commercial environments. The project takes the time required to focus on finer details and is able to release a version featuring the latest and greatest of today's software once every 6 months. Ubuntu is available in 32-bit and 64-bit flavors, and will run on most modern computers. It is also available for the Sun UltraSPARC and Amazon EC2 architectures.
|
|
| 2009-05-22 |
Med fokus på kvalitet, tilbyr Ubuntu et robust og funksjonsrikt miljø som er godt egnet hjemme og i kommersielle virksomheter. Prosjektet tar seg tid til å jobbe med de små detaljene og likevel lage en ny versjon hver 6. måned med det nyeste og beste av dagens programvare. Ubuntu er tilgjengelig i 32-bits- og 64-bits-versjoner, og vil kjøre på de fleste moderne datamaskiner. Ubuntu er også tilgjengelig for arkitekturer som Sun UltraSPARC og Amazon EC2.
|
|
| 41. |
The desktop is what you see after you log in to your computer and what you use to manage and run applications. The default desktop environment for Ubuntu is <ulink url="http://www.gnome.org/">GNOME</ulink>, a leading UNIX and Linux desktop suite and development platform.
|
|
| 2009-08-20 |
Skrivebordet er det som møter deg etter at du har logget inn på datamaskinen din, og er det som du bruker for å håndtere og kjøre programmer. <ulink url="http://www.gnome.org/">GNOME</ulink>, som er et ledende UNIX- og Linux- skrivebord, i tillegg til utviklingsplattform, er standard skrivebordsmiljø i Ubuntu.
|
|
| 42. |
You can optionally install the <ulink url="http://www.kde.org/">KDE</ulink> and <ulink url="http://www.xfce.org/">Xfce</ulink> desktop environments, which have their own distinctive look and feel. KDE and Xfce are made available in Ubuntu by the <ulink url="http://www.kubuntu.org">Kubuntu</ulink> and <ulink url="http://www.xubuntu.org">Xubuntu</ulink> projects respectively. You can even install a KDE-only or Xfce-only version of Ubuntu if you wish.
|
|
| 2009-08-20 |
Om du ønsker kan du installére skrivebordsmiljøene <ulink url="http://www.kde.org/">KDE</ulink> eller <ulink url="http://www.xfce.org/">Xfce</ulink>, som har sine egne unike design. KDE og Xfce er gjort tilgjengelig i Ubuntu gjennom prosjektene <ulink url="http://www.kubuntu.org">Kubuntu</ulink>- og <ulink url="http://www.xubuntu.org">Xubuntu</ulink>. Du kan også installére en versjon av Ubuntu med kun KDE eller kun Xfce.
|
|
| 2009-08-20 |
Du kan om du vil installére skrivebordsmiljøene <ulink url="http://www.kde.org/">KDE</ulink> eller <ulink url="http://www.xfce.org/">Xfce</ulink>, som har sine egne unike design. KDE og Xfce er gjort tilgjengelig i Ubuntu gjennom prosjektene <ulink url="http://www.kubuntu.org">Kubuntu</ulink>- og <ulink url="http://www.xubuntu.org">Xubuntu</ulink>. Du kan også installére en versjon av Ubuntu med kun KDE eller kun Xfce.
|
|
| 44. |
The Ubuntu version numbering scheme is based on the date we release a version of the distribution. The version number comes from the year and month of the release rather than reflecting the actual version of the software.
|
|
| 2009-08-20 |
Ubuntus versjonsnummer er basert på datoen vi utgir en ny versjon av distribusjonen. Versjonsnummeret bestemmes av året og måneden for utgivelsen istedenfor den faktiske versjonen av programvaren.
|
|
| 47. |
Ubuntu is maintained by a quickly growing community. The project is sponsored by <ulink url="http://www.canonical.com">Canonical Ltd.</ulink>, a holding company founded by Mark Shuttleworth. Canonical employs the core Ubuntu developers and offers support and consulting services for Ubuntu.
|
|
| 2009-08-20 |
Ubuntu vedlikeholdes av et stadig voksende miljø. Prosjektet er sponset av <ulink url="http://www.canonical.com">Canonical Ltd.</ulink>, en bedrift som ble startet av Mark Shuttleworth. Canonical har ansatt Ubuntus kjerneutviklere, og tilbyr brukerstøtte og rådgivingstjenester rettet mot Ubuntu.
|
|
| 48. |
Canonical Ltd. also sponsors a number of other Open Source software projects, about which more information can be found on the <ulink url="http://www.canonical.com">Canonical website</ulink>.
|
|
| 2009-08-20 |
Canonical Ltd. sponser også en del andre prosjekter med åpen kildekode, dette kan du lese mer om på <ulink url="http://www.canonical.com">Canonicals hjemmeside</ulink>.
|
|
| 2009-01-30 |
Canonical Ltd. sponser også en del andre prosjekter med åpen kildekode, som du kan lese mer om på <ulink url="http://www.canonical.com">Canonicals hjemmeside</ulink>.
|
|
| 50. |
A new version of Ubuntu is released every 6 months; the Update Manager should inform you when a new version is available for download. To check for a new version:
|
|
| 2009-08-20 |
En ny versjon av Ubuntu slippes hver 6. måned. Oppdateringsverktøyet skal informere deg så snart en ny versjon er tilgjengelig for nedlasting. For å se etter en ny versjon:
|
|
| 51. |
Open Software Sources (<menuchoice><guimenu>System</guimenu><guimenuitem>Administration</guimenuitem><guimenuitem>Software Sources</guimenuitem></menuchoice>) and select the <guilabel>Updates</guilabel> tab.
|
|
| 2009-08-20 |
Åpne Programvarekilder (<menuchoice><guimenu>System</guimenu><guimenuitem>Administrasjon</guimenuitem><guimenuitem>Programvarekilder</guimenuitem></menuchoice>) og velg fanen <guilabel>Oppdateringer</guilabel>.
|
|
| 52. |
Under <guilabel>Release upgrade</guilabel>, make sure that <guilabel>Normal releases</guilabel> is selected and click <guibutton>Close</guibutton>.
|
|
| 2009-08-20 |
Under <guilabel>Oppgradére distribusjonen</guilabel>, sørg for at <guilabel>Vanlige utgivelser</guilabel> er valgt og trykk <guibutton>Lukk</guibutton>.
|
|
| 53. |
Open the Update Manager (<menuchoice><guimenu>System</guimenu><guimenuitem>Administration</guimenuitem><guimenuitem>Update Manager</guimenuitem></menuchoice>), click <guibutton>Check</guibutton> and enter your password if prompted. Wait for the list of available updates to be downloaded.
|
|
| 2009-08-20 |
Åpne oppdateringsverktøyet (<menuchoice><guimenu>System</guimenu><guimenuitem>Administrasjon</guimenuitem><guimenuitem>Oppdatering</guimenuitem></menuchoice>), trykk <guibutton>Søk</guibutton> og skriv inn passordet ditt om det trengs. Vent mens listen over tilgjengelige oppdateringer lastes inn.
|
|
| 55. |
To upgrade to the latest release, save all of your open documents and click the <guibutton>Upgrade</guibutton> button in the Update Manager.
|
|
| 2009-08-20 |
For å oppgradére til den nyeste versjonen, lagrer du alle åpne dokumenter og trykker <guibutton>Oppgradér</guibutton> i oppdateringsverktøyet.
|
|
| 56. |
Upgrades usually take a while to complete. Typically, around 700MB of packages must be downloaded and installed, although the actual figure will depend on how many packages are already installed on your computer.
|
|
| 2009-08-20 |
Det tar vanligvis en god stund å gjennomføre oppgraderinger. Det er gjerne cirka 700MB som må lastes ned og legges inn. Nøyaktig størrelse er avhengig av hvor mange pakker som allerede er installert på datamaskinen.
|
|
| 57. |
You can only upgrade to the latest Ubuntu release if you are running the second most recent release. If you have an older release, you must upgrade to the next release after that, and so on until you are running the most recent version. For example, users of version 7.10 would first have to upgrade to version 8.04 before upgrading to version 8.10. An exception to this rule is with LTS (Long Term Support) releases. You can upgrade directly from the previous LTS release to the current release.
|
|
| 2009-08-20 |
Du kan bare oppgradére til den siste Ubuntu-versjonen om du kjører den nest siste versjonen. Har du en eldre versjon, må du oppgradere til den neste utgaven som kom etter den utgaven som du bruker, helt til du har den siste versjonen. For eksempel må en som bruker versjon 7.10 oppgradére til versjon 8.04 før oppgradéring til versjon 8.10. Et unntak fra denne regelen er om du har en LTS(«Long Term Support» (Langtidsstøtte))- utgave. Du kan oppgradére direkte fra den forrige LTS-utgaven til den siste utgaven.
|
|
| 58. |
Upgrading to a development release
|
|
| 2009-08-20 |
Oppgradére til en utviklingsversjon
|
|
| 59. |
If you would like to install and test the latest development version of Ubuntu before it is released, press <keycombo><keycap>Alt</keycap><keycap>F2</keycap></keycombo>, type <userinput>update-manager -c -d</userinput> into the box and click <guibutton>Run</guibutton>. If a development release is available, an <guibutton>Update</guibutton> button will appear in the Update Manager. Click it to upgrade to the development version.
|
|
| 2009-08-20 |
Hvis du ønsker å installére og teste den nyeste utviklingsversjonen av Ubuntu før den slippes ut, trykk <keycombo><keycap>Alt</keycap><keycap>F2</keycap></keycombo> og skriv <userinput>update-manager -c -d</userinput> inn i feltet og trykk <guibutton>Kjør</guibutton>. Om en utviklingsversjon er tilgjengelig vil knappen <guibutton>Oppdatér</guibutton> dukke opp i oppdateringsverktøyet. Trykk på knappen for å legge inn utviklingsversjonen.
|
|
| 2009-05-21 |
Hvis du ønsker å installére og teste den nyeste utviklingsversjonen av Ubuntu før den slippes ut, trykk <keycombo><keycap>Alt</keycap><keycap>F2</keycap></keycombo> og skriv <userinput>update-manager -c -d</userinput> inn i feltet og trykk <guibutton>Kjør</guibutton>. Om en utviklingsversjon er tilgjengelig vil <guibutton>Oppdatér</guibutton>-knapp dukke opp i oppdateringshåndtereren. Trykk på knappen for å legge inn utviklingsversjonen.
|
|
| 60. |
Development releases often suffer from package breakages and other problems. Only install a development release if you are prepared to attempt to fix these problems for yourself.
|
|
| 2009-08-20 |
Utviklingsversjoner lider ofte av mangler i pakkene og andre problemer. Installér derfor bare utviklingsversjoner om du er forberedt på å rette disse problemene på egenhånd.
|
|
| 62. |
The <ulink url="http://www.kernel.org">Linux kernel</ulink> is the heart of the Ubuntu operating system. A kernel is an important part of any operating system, providing the communication bridge between hardware and software.
|
|
| 2009-08-20 |
<ulink url="http://www.kernel.org">Linux-kjernen</ulink> er hjertet av operativsystemet Ubuntu. En kjerne er en viktig del av operativsystemet, for den danner kommunikasjonsbroen mellom maskinvare og programvare.
|
|
| 2009-05-21 |
<ulink url="http://www.kernel.org">Linux-kernelen(kjernen)</ulink> er hjertet av operativsystemet Ubuntu. En kernel er en viktig del av operativsystemet, for den danner kommunikasjonsbroen mellom maskinvare og programvare.
|
|
| 63. |
Linux was brought to life in 1991 by a Finnish student named Linus Torvalds. At the time, it would run only on i386 systems, and was essentially an independently-created clone of the UNIX kernel, intended to take advantage of the then-new i386 architecture.
|
|
| 2010-01-27 |
Linux ble startet i 1991 av den finske studenten Linus Torvalds. På den tiden kunne det bare kjøre på i386-systemer, og var i bunn og grunn en uavhenging klone av UNIX-kjernen, som skulle dra nytte av i386-arkitekturen, som var ny på den tiden.
|
|
| 2009-05-21 |
Linux ble startet i 1991 av den finske studenten Linus Torvalds. På den tiden kunne det bare kjøre på i386-systemer, og bar i bunn og grunn en uavhenging klone av UNIX-kjernen, som skulle dra nytte av i386-arkitekturen, som var ny på den tiden.
|
|
| 64. |
Nowadays, thanks to a substantial amount of development effort by people all around the world, Linux runs on virtually every modern computer architecture.
|
|
| 2009-08-20 |
Nå for tiden kjører Linux på så godt som alle moderne maskinvarearkitekturer, takket være en enorm utviklingsinnsats fra mennesker over hele verden.
|
|
| 2009-05-21 |
Nå for tiden kjører Linux på så godt som alle moderne maskinvare-arkitekturer, takket være en enorm utviklings-innsats fra mennesker over hele verden.
|
|
| 65. |
The Linux kernel has gained an ideological importance as well as a technical one. There is an entire community of people who believe in the ideals of free software and spend their time helping to make open source technology as good as it can be.
|
|
| 2009-08-20 |
Linux-kjernen har opparbeidet seg en ideologisk og teknisk viktig status. Det finnes et stort fellesskap av folk som tror på idealene om fri programvare og bruker tiden sin på hjelp til andre og gjøre fri programvare så bra som mulig.
|
|
| 66. |
People in this community gave rise to initiatives such as Ubuntu, standards committees that shape the development of the Internet, organizations like the Mozilla Foundation, responsible for creating Mozilla Firefox, and countless other software projects from which you've almost certainly benefited in the past.
|
|
| 2009-05-21 |
Folk i dette miljøet skapte initiativer som Ubuntu, komitéer som setter standarder som former utviklingen av Internett, organisasjoner som Mozilla Foundation, som laget Mozilla Firefox, og utallige andre prosjekter som du helt sikkert har dratt nytte av tidligere.
|
|
